Radon i bolig: måling, grenser og tiltak

Radon er en luktfri og fargeløs gass som dannes naturlig når uran og radium i grunnen brytes ned. Den siver opp gjennom sprekker i bunnplate, rundt rør og gjennom utettheter, og kan hope seg opp i inneluften. Over tid er forhøyet radon forbundet med økt risiko for lungekreft, og risikoen er høyere for dem som også røyker.

Radonnivået varierer mye fra eiendom til eiendom, også mellom naboer, fordi det avhenger av berggrunn, løsmasser og hvor tett bygningen er mot grunnen. Derfor sier verken adresse eller nabolag alene noe sikkert om nivået i en konkret bolig.

Radon kan bare fastslås ved måling, ikke ved befaring eller skjønn. En pålitelig måling gjøres med sporfilm i oppholdsrom over en sammenhengende periode i fyringssesongen, typisk fra midten av oktober til midten av april, og bør vare i minst to måneder. Korttidsmålinger gir en pekepinn, men er mindre egnet som grunnlag for beslutninger.

Som kjøper bør du be om eventuell tidligere måledokumentasjon, og merke deg om boligen har radonbrønn eller radonsperre fra byggetidspunktet. Mangler det målinger, kan du planlegge en egen måling etter overtakelse og budsjettere for tiltak dersom nivået viser seg å være høyt.

I Norge brukes en tiltaksgrense og en anbefalt maksimumsgrense for radon i inneluft, oppgitt i becquerel per kubikkmeter (Bq/m³). Tommelfingerregelen er at tiltak bør vurderes når nivået overstiger tiltaksgrensen, og at man uansett bør forsøke å komme så lavt som praktisk mulig. Sjekk gjeldende verdier hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet før du konkluderer.

Aktuelle tiltak spenner fra enkle grep som økt og jevn ventilasjon til mer omfattende løsninger som radonsperre i gulv, tetting av gjennomføringer eller et radonsugesystem som trekker gassen bort under bygget. Hvilket tiltak som passer, avhenger av nivå, byggemåte og grunnforhold, og bør vurderes av fagfolk.

Radon er bare én av flere fysiske forhold som kan påvirke en bolig over tid. Som kjøper har du en utvidet undersøkelsesplikt, og du bør lese salgsdokumentene nøye samt stille konkrete spørsmål om målinger og eventuelle tiltak. Husk at du normalt kan reklamere på skjulte feil og mangler i inntil fem år etter overtakelse.

Selgers egne dokumenter kan med fordel suppleres med uavhengige offentlige registerdata, der Admino samler informasjon om blant annet flom, skred, kvikkleire, radon, grunnforhold og støy, slik at du får et mer komplett bilde før du legger inn bud. Bruk det som ett av flere beslutningsgrunnlag, og ta gjerne kontakt med fagfolk ved tvil.

Til slutt: planlegg økonomien med god margin. Utlånsforskriften krever normalt minst 10 prosent egenkapital, og samlet gjeld kan som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. For selveierbolig kommer dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen, mens borettslagsleiligheter er fritatt, og uventede tiltak som radonsanering bør det være rom for i budsjettet.