Dokumentavgift ved boligkjøp
Dokumentavgift er en av de største engangskostnadene ved boligkjøp. Her får du oversikt over hva avgiften er, når den gjelder, og hvordan du planlegger for den.
Hva er dokumentavgift?
Dokumentavgift er en statlig avgift du betaler når du tinglyser et skjøte som overfører eiendomsrett til fast eiendom. Avgiften utgjør 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi og forfaller ved tinglysing av eierskiftet.
Avgiften beregnes av den reelle markedsverdien på overtakelsestidspunktet, ikke nødvendigvis kun av kjøpesummen. Kjøper man en bolig til 4 millioner kroner, blir dokumentavgiften 100 000 kroner. Dette kommer i tillegg til selve kjøpesummen og et tinglysingsgebyr for skjøtet.
Når slipper du avgiften?
Den viktigste forskjellen går mellom selveierbolig og borettslag. Kjøper du en selveierleilighet eller en enebolig, tinglyses et skjøte og dokumentavgift på 2,5 prosent påløper. Kjøper du en andel i et borettslag, overdras en andel og ikke fast eiendom, og kjøpet er derfor fritatt for dokumentavgift.
Det finnes også enkelte andre fritak og særregler, blant annet ved arv og visse former for overdragelse innad i familie eller ved samlivsbrudd. Reglene her er detaljerte, så er du i tvil bør du sjekke med Kartverket eller en eiendomsmegler før du regner med et fritak.
Sett av avgiften i budsjettet
Dokumentavgiften legges oppå egenkapitalen og kan ikke lånefinansieres på vanlig måte. Etter utlånsforskriften må du normalt stille med minst 10 prosent egenkapital, og samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Avgiften må derfor dekkes av oppsparte midler du har tilgjengelig ved overtakelse.
For en selveierbolig bør du regne med både dokumentavgift, tinglysingsgebyr og eventuell andel av fellesgjeld og felleskostnader. Å ha disse tallene klare før du legger inn bud gjør det lettere å vurdere hva du faktisk har råd til.
Gjør grundige undersøkelser før budet
Dokumentavgiften er en fast kostnad, men de største økonomiske overraskelsene kommer ofte fra selve boligen. Etter de skjerpede reglene fra 2022 har kjøper en utvidet undersøkelsesplikt, og du kan normalt reklamere på mangler i inntil fem år etter overtakelse. Det lønner seg derfor å lese tilstandsrapporten og salgsdokumentene nøye.
Som et supplement til selgers egne dokumenter kan du sjekke uavhengige offentlige registerdata om blant annet flom, skred, kvikkleire, radon, grunnforhold og støy, slik tjenester som Admino samler. Det gir et mer fullstendig bilde av risikoen før du bestemmer deg.
Husk også reglene rundt budrunden. En akseptfrist kan ikke settes tidligere enn klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning, slik at du får tid til å områ deg før du forplikter deg.